Hva er reglene for gjerde og levegg på egen tomt?

Det er lett å bli usikker på hva som er lov og ikke når det kommer til å lage gjerde eller levegg på egen tomt, så her kommer noen av de generelle reglene som er greie å vite om.

Det er viktig å sjekke kommunens reguleringsplan for å se om kommunen har laget egne, lokale regler for hele kommunen eller noen områder før man setter i gang, denne posten handler om de generelle, nasjonale lovene og reglene. Det er også lurt å undersøke om det er tinglyst noen servitutter på eiendommen som omfatter gjerder eller levegger.

Gjerde på tomtegrensen:

Du har normalt rett til å sette opp et åpent gjerde på tomtegrensen.

Om gjerdet står ut mot vei kan det vanligvis ikke være høyere enn 1,5 meter, og du må passe på at gjerdet ikke hindrer fri sikt ved gatehjørner eller utkjørsler.

Det er ingen høydebegrensing for et åpent gjerde, men et gjerde på 120-160 cm er ofte å foretrekke.

Om du holder deg innenfor dette er ikke gjerdet søknadspliktig (men sjekk alltid reguleringsplanen når du skal bygge mot vei).

Om du derimot vil ha et tett gjerde kan det ikke være høyere enn 50 cm før du må søke.

Over: Åpent gjerde mot fortau. Ønsker man litt høyere skjerming kan en hekk være løsningen.

Bilde fra Pinterest.

Levegg eller tett gjerde:

En levegg regnes som en tett skjermvegg, ikke bare som et vanlig gjerde.

Du kan sette opp et tett gjerde som er maks 1,8 meter høyt og maks 5 meter langt på nabogrensen, eller som er maks 1,8 meter høyt og maks 10 meter langt om det står minst 1 meter fra nabogrensen.

Om du kombinerer flere levegger kan det gjøre tiltaket søknadspliktig.

Husk at regulering kan overstyre mye:

Kommunen kan ha egne bestemmelser om:

• maksimal høyde

• materialbruk

• plassering

• utforming

I Bærum Kommune, for eksempel, sier de at gjerde kan ha maks høyde på 1,2 meter i nabogrense eller vei med mindre noe annet er bestemt i reguleringsplanen.

Det er også viktig å undersøke at levegg ikke plasseres i strid med byggegrenser mot vei, bane eller annen byggrense fastsatt i plan.

Over: Levegger i armeringsjern er ofte en fin løsning da du kan bruke de som espalier for planter og dermed kontrollere helt hvor du ønsker det tett og åpent og få et organisk og levende uttrykk.

Bildet er fra Pinterest.

Kan naboen klage?

I utgangspunktet kan ikke naboen klage dersom gjerdet er rimelig og lovlig. Men: gjerdet kan ikke være til urimelig ulempe, ha stygg plassering ol. Og det er alltid lurt å gå i dialog før man setter opp et gjerde på tomtegrensen.

Hvem betaler?

Hvis du vil ha gjerdet betaler du normalt selv. Men hvis gjerdet er nyttig for begge kan naboen i noen tilfeller måtte være med å betale etter naboloven.

Hvordan måler man høyde i skrånende terreng?

Dette er en av de vanligste konfliktpunktene mellom naboer fordi 1,8 meter oppleves veldig forskjellig på en skrånende tomt.

Høyden måles fra ferdig terreng på den siden tiltaket står. Det betyr at du måler fra bakkenivået rett under konstruksjonen og opp til øverste punkt.

Men si at du setter opp en levegg i grensen, og at tomten skrår ned mot naboen. Da vil leveggen oppleves mye høyere for naboen. I slike tilfeller vil kommunen ofte vurdere faktisk visuell høyde, total dominans og om den fungerer som en "vegg", ikke bare teknisk måling.

Det betyr at en levegg som er lovlig målt allikevel kan bli vurdert som for høy eller søknadspliktig.

Typisk praksis i skråning

Hvis gjerdet står i skråningen vil høyden ofte måles punktvis ned i terrenget rett under. Så hvis bakken faller vil høyden variere langs gjerdet. Det er derfor vi ofte ser trappetrinnsløsninger eller seksjoner som følger terrenget i stedet for en helt rett topp.

Det er også greit å vite at terreng du har endret selv ikke nødvendigvis teller. Det betyr at du ikke kan fylle opp en meter jord og så måle gjerdet fra toppen av fyllingen. Kommunen kan da måle fra opprinnelig terreng, og det gjelder spesielt om terrengendringen virker kunstig eller er gjort for å omgå høydebegrensninger.

Husk at:

Selv om noe er unntatt søknadsplikt kan kommunen fortsatt gripe inn dersom tiltaket bryter reguleringsplanen, skaper fare eller er klart sjenerende etter naboloven.

«Søknadsfritt» betyr ikke «fritt fram».

Hvis, for eksempel

• du står 1 meter høyere enn nabo

• og bygger 1,8 m tett levegg i grensen

Så kan naboen oppleve det som nesten 2,8 meter vegg.

Da er risikoen stor for konflikt eller pålegg.

En løsning kan være:

• lavere gjerde kombinert med planting

• pergola i stedet for tett vegg

• terrassert løsning

• levegg trukket inn på egen tomt

• delvis åpne spiler

Det gir ofte mindre konflikt og dominans, penere uttrykk og større sjanse for å få det godkjent.

Målet for gjerde og levegg er gjerne skjerming, og det er fullt mulig å få til løsninger som ser bra ut både for deg og naboen:-).

Ta gjerne kontakt om du ønsker å bistand til utforming og plassering av gjerder og skjermvegger.

Over: Klassisk og enkelt gjerde som strammer opp uttrykket i en litt "vill" hage.

Bildet er fra Pinterest.